1.

Borte fra legemet, hjemme hos Gud,
ånden står ikledd sitt snehvite skrud.
Sin jordiske bolig forlot den så rolig
da hjemlov den fikk på Den Høyestes bud.

2.

Legemet er kun en støvhytte, hvor
himmelfødt ånd under prøvetid bor.
Når ånden er ferdig, er hytten uverdig.
Fullkommengjort ånd kan ei leve på jord.

3.

Nå er den hjemme, dens kamp er forbi.
Hytten er gruslagt, og ånden er fri.
Ei bom eller stengsel der er for dens lengsel,
for lengselens opphav forsvinner den i.

4.

Og mellom vår og din hjemgangne ånd
knyttet er edleste, fineste bånd.
Det trøster vårt hjerte i avskjedens smerte,
for båndene knytt er av Brudgommens hånd.

Skrevet av Anna Bjerkeli (utgitt i 1935)Komponert av Rudolf SchwaigerTekst og melodi © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ G