1.

Isais rotskudd skulle skyte
lik en kvist av tørre jord,
og den nye veien bryte
for enhver som lydig tror.
Jesus kom til sine egne,
men de aktet ham for skam.
Fra Guds bud var alle vekne,
derfor kjente de ei ham.

2.

Det å være lik sin Fader
så han ikke som et rov.
Derfor himlen han forlater,
fødes under Mose lov.
Prest og fariseer tordnet
han imot med kraftig ånd;
for han levde, gjorde Ordet,
mens de lå i ondskaps bånd.

3.

Da han i sin ferd ble funnet
være menneske som oss,
all fornedrelse han bunnet,
synd og Satan bød han tross.
Han gikk stadig, alltid nedad.
Aldri så de sådan mann.
Men han visste hva vi led av.
Frelsesveien banet han.

4.

Han beseiret verdensånden,
og led døden i sitt kjød,
ble rettferdiggjort i ånden,
ga seg selv som livets brød.
Vi er Kristi medarvinger
om vi lider med ham nu.
Det hans herlighet oss bringer.
Søster, bror, kom det i hu.

Skrevet av Knut Nyland (utgitt i 1932)Melodi fra Zulu-kirkenTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ F