1.

Sion jeg skatter, dens lover og datter,
annet ei har interesse for meg.
Enten jeg blir her til spott eller latter,
gjennom sitt kjød styrer Herren min vei.
Tiden og stedet – forfulgt eller fredet,
mer ei min lykke kan endre på jord.
God er hans vilje, hva enn han tilsteder.
Det har jeg funnet av gjerning og ord.

2.

Viljen den er jo oss helt helliggjøre,
danne til herlighets pris for seg selv.
Hvem vil så Herrenes Herre tilføre
kunnskap om hvordan det verket skal skje?
Lukk nå ditt øye, og lukk nå ditt øre
for det som kommer fra jorden så lav!
Bare hans vilje å se og utføre
heretter bli nå din kjepp og din stav.

3.

Visdom, o visdom, fra åndenes Fader,
som alt slik styrer til beste for meg!
Alt hva meg hender, han vender og lar det
passe just inn på den frelsende vei.
Alt hva meg hender nå tjener til gode,
først for meg selv, det mitt hjerte forstår.
Dernest min neste i nærmeste rode
just ved det samme sin næring nå får.

Skrevet av Elias Aslaksen (utgitt i 1929)Komponert av Jean-Jacques RousseauMelodi omformet (Svensk omforming)Tekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ D