1.

Simon Peter sa en dag til sine venner:
«Jeg på fiske går,» og de følge slår.
Men med fisket gikk det slik som ofte hender,
når i nattens mulm man ut på fiske vil.

2.

Hen mot morgenstunden Jesus sto ved stranden;
men de ei forsto det var Jesus god.
For av skuffelser var sinnet fylt til randen,
dro ei kjensel av hans faderlige røst.

3.

Jesus sa: «Kast garnet ut på høyre side,
så skal fisk I få.» Og de gjorde så.
Dette var vel ord som kom i rette tide;
for på Herrens bud er alltid fisk å få.

4.

Nå forsto de hvem det var som til dem talte;
med velsignelse kom erkjennelse:
«Det er Herren, han som sjø og vind befalte.»
Av hans gjerninger vi skjønner hvem det er.

5.

Du har også kanskje hele natten strevet.
Hvordan er det gått? Har du noe fått,
eller har du kun i kjødet fiske drevet?
Antar da at fangsten din er tomhet blott.

6.

Uten Jesus kan vi intet godt utføre.
Vi med egen kraft nederlag har hatt.
Han er den som skal deg si hva du bør gjøre.
Han er mektig, ja, en løser som er sterk.

7.

Er ditt sinn kun fylt av skuffelse og smerte,
da ei motløs bli, men på Herren bi.
Snart han kommer og tar bolig i ditt hjerte.
Med all kjødets trelldom er det da forbi.

Skrevet i 1929 av Lorentz Risnes (utgitt i 1929)Komponert av Even SkogsrudTekst og melodi © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ D