1.

Kom, jeg vil deg bruden vise,
Lammets hustru, hun den rene,
som sin Herres merke bær’,
og som med ham lider her.
(Gal. 6:17)

2.

Hun er bøyet, hun er ringe.
Hvem kan hennes skjønnhet finne?
Dekket av forakt og skam
er hun skjult i det Guds lam.

3.

Mens de mange jubler, leker,
ydmykt, stilt hun byrder bærer.
Herrens alter er det sted
hvor hun finner liv og fred.
(Joh. 12:24-25)

4.

Hurtig hun på banen iler,
løper inn i sabbatshvilen.
Intet hun for seg begjær’.
Hun har kun sin brudgom kjær.

5.

Intet makter henne skille
fra Guds kjærlighet i Kristus.
Hun som hellig slaktefår
ved ham mer enn seier får.
(Rom. 8:35-39)

Skrevet av Mary Pedersen (utgitt i 1916)Skandinavisk melodiTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ A