1.

Just som det gikk med stammen,
med kvistene det går.
Ja, som han var i verden,
vi og det kjenne får.
For hadde han blitt mottatt,
du også mottatt blir,
og hvor han ble forkastet,
de deg det samme gir.

2.

Ja, dette er den herligste
lodd i verden her;
for som han ble vår like,
vi også lik ham er.
Så hvem som helst ham elsker,
vil også elske deg,
og alle de ham hater,
de hate vil din vei.

3.

Og de som selve Mest’ren
korsfestet ville ha,
de også deg, disip’len,
den samme vei vil ta.
Dog kunne de jo ikke
korsfeste ham på jord
før timen ble beskikket
av Faderen så stor.

4.

Just derfor er vi salig,
helt hvilende i ham,
frimodig alltid tale
hans sannhet uten bram.
Ei noen sjel skal tapes
som sannhet her har kjær;
hvert hodehår kun fjernes
når tidens fylde er.

Skrevet av Elias Aslaksen (utgitt i 1929)Komponert av Even SkogsrudTekst og melodi © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ A