1.

Jeg vil prise deg, Gud, for din miskunnhet stor,
at den varer evindelig ved!
Ja, din nåde er skjold for de sjeler som tror,
og du gir dem din evige fred.

2.

Herrens øre er vendt til rettferdiges bønn;
sine ringe beskjemmer han ei.
Selv han blir jo min del og min arv, som er skjønn.
Ja, min lodd gjør han liflig for meg.

3.

O min Jesus, jeg har deg så hjertelig kjær!
For min styrke, min lovsang, du er.
Jeg vil prise ditt navn, jeg vil takke deg her,
jeg vil love deg evig, o Gud.

4.

For din miskunnhet bedre enn livet meg ble,
og det himmelske kall gjør meg stor.
Du begjærte i dine et blivende sted;
ja, i Sion din herlighet bor.

5.

Lov nu Herren, min sjel, og hva i meg der er!
Lov nu Herrens, det hellige navn!
For barmhjertig og nådig, langmodig, han er.
Ja, min sjel, lov hans hellige navn!

Skrevet av Olga Olsen (utgitt i 1914)Norsk folkemelodiTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ Bb