1.

En dag fikk jeg skue i ånden
ti jomfruer vandre av sted.
De bar hver sin lampe i hånden,
og kanner det hadde de med.
De gikk for å møte sin kjære
– sin brudgom, men o, hvilket ve!
Ei alle fikk lov til å være
med brudgommen inn til hans sted.

Refreng:

Kjøp olje, kjøp olje, o venner,
og fyll både lamper og kar;
for ve den hvis lampe ei brenner
når nattmørket overhånd tar.

2.

De kloke forsto at de måtte
ha olje i lamper og kar.
På lønnlige steder de trådte,
de fant ut hvor kildene var.
De dårlige smilte og tenkte:
«Vår brudgom, han er underbar.
Hos ham blir vi ei utestengte.»
De syntes at saken var klar.

3.

Men brudgommen tok det jo rolig,
så slumret de hver på sitt sted.
I verden ble alle fortrolig
med mørket som senket seg ned.
Men plutselig hørte de alle:
Se, brudgommen kommer i sky!
De våknet ved englenes tale.
Hvor skulle i mørket de fly?

4.

De dårlige sto der med lamper
som sluknet i midnattens gys.
De kom i fortvilede kamper,
og ropte: «Få olje til lys!»
Da svarte de kloke så stille:
«Kun nok til oss selv dette er,
men skynd dere, søstre, å ile
til kjøpmann og kjøp olje der.»

5.

Men mens de gikk bort for å kjøpe,
se, brudgommen kom i sin pryd.
De kloke imot ham fikk løpe,
til bryllupet gikk de med fryd.
Til sist kom de andre så spente.
«O Herre, lukk opp, Herre, hør!»
Men Herren ei en av dem kjente.
De sto ved en tillukket dør.

Skrevet i 1946 av Elihu Pedersen (utgitt i 1947)Trolig svensk folkemelodiTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ E