1.

For Sions skyld, vår Herre vil ikke tie still,
Jerusalem ham nu gjør urolig.
Rettferdighetens solglans i det han skape vil.
Et frelsens bluss skal lyse opp hans bolig.
(Jes. 62)

2.

Og folkene skal skue vår Guds rettferdighet,
ja, kongene hans herlighet, ære.
Og ditt, det nye navnet, som kun vår Herre vet,
på stenen hvit hans hjertens kjær skal bære.

3.

En prektig Herrens krone uti din mesters hånd,
et kong’lig hodesmykke du bliver.
Ditt land skal være fylt utav Herrens gode ånd,
og navnet ektehustru han deg giver.

4.

Just sådan som en mann seg en hustru ekter her,
skal barna nu sin frelser mottage.
Og som en brudgom bruden i hjertet hos seg bær’,
Jerusalem Guds hjerte vil behage.

5.

Jerusalem, omkring deg på murene er satt
av Herren selv en stor vekterskare.
Og aldri skal de tie, den hele dag og natt.
De roper: Herre, du oss vil bevare.

6.

Ja, Herren selv har svoret alt ved sin hånd og arm:
«Din most skal ingen fremmed fortære!»
Men all din frukt og møye jeg gir deg nu i favn.
Din fiende jeg derom vil belære.

7.

Dra inn igjennom porten, for folket rydd nu vei!
Rens banen vel for stokker og stener!
Gjør plass for Sions datter, hun kommer nu til meg,
og hvem vil hennes gode rett formene?

Skrevet i 1920 av Johan O. Smith (utgitt i 1929)Norsk melodi (fra "Schibboleth")Tekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ D