1.

Se, ifra Guds trone er utstrakt en hånd,
du trette og lidende vandrer.
Gud frelser dem som har en sønderbrutt ånd,
hans trofasthet ei seg forandrer.
Når trengselens vanne de når til din sjel,
du vandrer i mulm og ei fotfeste ser,
så bi da på Gud og bli sterk i din tro
idet du ham gir hele æren.

2.

Når foten blir sår under vandringen her,
av torner hvorpå du må trede,
så minnes da ham som til jorden kom ned
og valgte å lide og bære,
tok ei mot utløsning, men kjempet helt ut,
til døden var tro mot sin utvalgte brud.
Når en gang han kommer til jorden igjen,
da skal etter troskap han lete.

3.

Så vev deg en kledning av skinnende lin,
det haster, snart Brudgommen kommer.
Vær edru og våken, benytt vel din tid,
så kjort’len kan bli uten sømmer.
For frelserens kjortel den usydd jo var,
han gikk i hva der for ham ferdiglagt var,
sitt legeme alltid som offer frembar.
Han søkte kun Faderens vilje.

Skrevet av Mary Pedersen (utgitt i 1916)Komponert av Klaus T. ØstbyTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagMelodi © FrelsesarmeenNorge ⋅ E