1.

Det bør oss ennu mere å fornedres.
Det bør oss ennu dypere å gå.
Hva kan man vel på høydene utrette,
når Jesus selv i dalen måtte gå?

Refreng:

Det bør oss nå enn mer befestet bli.
Det bør oss, levning, nå å stige ned.
Se antikristens ånd imot oss haster.
All hovmodsånd blir dratt imot ham hen.

2.

Hva kan vi mere oss i verden vente?
Hva har vi mer med verden og dens lyst?
Er ikke Kristus mer enn nok for alle,
han som har guddomsfylden i seg fylt?

3.

Han som har gitt oss Kristus, som er livet,
kan ikke han gi alle ting med ham?
Han har jo livets sanne ord oss skjenket,
i herlighet vil fylle all vår trang.

4.

Ned i det dype finnes skjulte skatter,
ned i det dype er det visdom, fred.
Kun der alene livet helt man fatter,
der åpner Gud sin skjulte herlighet.

5.

Så vet vi at det bør oss meget lide,
i Kristi ånd fornekte all vår lyst,
og her med Kristus vandre i det dype,
tålmodig tømme lidelsenes kalk.

Skrevet av Hilda Broks (utgitt i 1916)Komponert av Karl G. SjölinTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ D