1.

Ved Guds nådes rikdom er vi her,
frukt av overhyrdens verk det er.
Fedres troskap, hyrders kjærlighet
har lagt grunnvollen til Ånds enhet.
Takknemlighet og lovoffer skal stige
som en hellig røkelse til himlens Gud.
Frelsens beger høyt vi løfter; se Guds rike
tar nå form i oss – i Jesu brud.

2.

Hvetekornet som i jorden falt
døde fra sitt eget – ofret alt!
Tenk at Jesu avkom, det er oss
som sitt liv vil gi på Kristi kors.
Med glede selger vi alt det vi eier;
kjøper åkeren og graver skatten fram.
Gammel surdeig vike må – se, Kristi seier
vinner akerland – vi blir som ham!

3.

Hele skapningen har lengsel sterk
til å se det herlighetens verk,
som ved korsets kraft helt fritt blir satt
nå i endens tid – før dag blir natt.
Må vi da, mer enn før nå søke hen til
Rubens bekker – der hvor Herrens lampe er.
Sannhets ånd, en dom for verden som er rådvill,
skal som sigd om høsten kornbånd skjær’.

4.

Fikentreet varsler tidens tegn.
Bruden modnes, samles i Guds hegn.
Vi hans råd i hjertet lukker inn,
bygges tett i sammen – ånd og sinn.
Se, brødre i Guds råd som røkter hjorden,
har profetisk syn og Åndens klare lys.
Både ytre, indre ting blir satt i orden:
Større slagkraft imot tidsånd bys.

5.

Se, i himmelen en åpnet dør;
stig da opp, forstå hva Herren gjør!
Krefter samles nå for Sions sak
– hellig broderskap som Gud står bak.
Det lykkes vil med troens fremtidsplaner,
for vi arbeider mot Jesu Kristi dag.
Rettferd, fred og glede mer enn noen aner;
det er Herrens helters åndedrag.

Skrevet i 2003 av Øivind Jacobsen (utgitt i 2007)Komponert av Josef DitlefsenTekst og melodi © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ G