1.

Da de Herrens tempel bygget, intet hammerslag ble hørt.
Stener, ferdige tilhugget, ble til helligdommen ført.
Men i stenbruddet der ute høres jernets klang så hård.
Der blir stener slipt og dannet, så den rette form de får.

2.

La deg selv av Gud behandle, bli en bygningssten av ånd.
Gud kan hver en sten forvandle, du blir formet ved hans hånd.
Gud gir liv til slike stener, så de nyttige kan bli
til et byggverk helt fullkomment – hellig, rent og kongelig.

3.

Ha ditt kall for øye alltid – se mot målet – akt ei på
hva du føler. La fornuften helt og fullt til grunne gå.
Gjennom lidelse og trengsel du fra synden fries ut.
Nå i livet må du prøves, siden æres du av Gud.

4.

Snart skal templet sammenføyes, Gud plasserer hver en sten.
De som her i striden bøyes, blir en enhet skjønn og ren.
Se, hvor kostelig og hellig, denne ætt – så stor og sterk.
Ære, pris til Gud, vår Herre, for hans store underverk!

Skrevet av Janneke Visser-Zwart (utgitt i 2007)Komponert av Grant C. TullarTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNederland ⋅ A