1.

Kjære venn, som i vantroens ørken
vandrer blindet av ørkenens sand,
og din sjel er fortvilet i tørken,
ja, den roper på levende vann.
Fylt med tungsinn og skuffet du lider.
Trett du sukker: Gid endt var min vei.
Hør den herlige trøst! Hør den kjærlige røst:
Livskildens vann er for deg.

Refreng:

Livskildens vann er for deg,
og Jesus har kilden i seg.
Fra vantroens kløfter
hans hender oppløfter,
og glad får du gå troens vei.
Livskildens vann er for deg,
og Jesus har kilden i seg.
Det er lykke å få – du bør ikke forgå.
Livskildens vann er for deg!

2.

Du har søkt etter lykke og glede,
men bedratt du i håpløshet står.
Kun på brennende sand må du trede,
for hvert skritt får du dypere sår.
Hør, din lidelseskval kan opphøre!
Du blir frelst fra den grusomme vei,
når av hjertet du tror på de liflige ord:
Livskildens vann er for deg!

Skrevet i 1938 av Elihu Pedersen (utgitt i 1947)Komponert av Kittie L. SuffieldTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ G