1.

Livet som er menneskenes lys,
ble i Jesus Kristus åpenbaret.
Dette livet nå til alle bys.
Det i «legemet» er åpenbaret.

Refreng:

Dette lys – dette liv
spredes må i alle lande.
Be så Gud arbeidere utdriv!
Salig de som sår ved alle vanne.

2.

Sjeler bør ei mer i ørk’nen gå,
ei på mørke, golde steder fryse.
Fra de døde kan de nå oppstå,
Kristus selv vil da for disse lyse.

3.

Dette livet er den nye vin
som ei fylles må i gamle sekker;
for den gjærer og utvider seg,
og i stive former slår den sprekker.

4.

Livet velge må sin egen form,
for å gi seg selv for oss til kjenne,
lar seg ikke knytte til en norm,
men til hørsomhet vi må oss vende.

Refreng:

Vindens sus hører du,
men vet ei hvor Ånden farer.
For du vet den kan jo ofte snu,
å utgrunne det du ikke klarer.

Skrevet av Gudbrand Fossnes (utgitt i 1960)Komponert av Mathilde Wiel-ØjerholmTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ E