1.
Hør, Jesus han kaller så kjærlig
på deg som i ulende går.
Han brakte oss frelse så herlig
og vet at du utenfor står.
på deg som i ulende går.
Han brakte oss frelse så herlig
og vet at du utenfor står.
2.
O sjel, som lar lystene råde,
akk se, du er levende død,
men veldig er frelserens nåde,
han redder fra dypeste nød.
akk se, du er levende død,
men veldig er frelserens nåde,
han redder fra dypeste nød.
3.
Du vandrer på selvvalgte stier,
til frelseren sier du «nei».
O, tenk hvilken gru når han sier:
«Vik bort, for jeg kjenner deg ei.»
til frelseren sier du «nei».
O, tenk hvilken gru når han sier:
«Vik bort, for jeg kjenner deg ei.»
4.
O sjel, du som lukker ditt hjerte
og kveler dets hellige trang,
o, tenk hvilken angst, hvilken smerte,
når himmelen lukkes en gang!
og kveler dets hellige trang,
o, tenk hvilken angst, hvilken smerte,
når himmelen lukkes en gang!
5.
Gå ut fra den larmende skare
som går mot fortapelsen hen.
La verdens fornøyelser fare!
Velsignelse får du igjen.
som går mot fortapelsen hen.
La verdens fornøyelser fare!
Velsignelse får du igjen.