1.

Troen alene gjør ende på striden.
Tro er den eneste veien til fred.
Troen er alt vi behøver, og siden
åpnes oss kilden til all salighet.
Stengslene falle, løftene alle
herlig oppfylles: «Deg skje som du tror.»
Tvilen forkvakler. Tro gjør mirakler!
Allting omskiftes. O, herlige dag!

2.

Tro er den gnist som alt mørke forjager;
sjelen med undren beskuer sin Gud.
Prøvelsens dager blir liflige dager,
blott vi i tålmod og tro holder ut.
Ei «om» og «ja, men» – kun «ja og amen».
Mulig er alt for de sjeler som tror.
Vantro nedtynger. Troen lovsynger
midt i all trengsel. O, herlige dag!

3.

Troen er himmelens kjærlighetsgave,
brudgommens svar til sin ventende brud.
Ørk’nen da spirer som himmelens have,
slik at hvert berg må i fryd bryte ut.
Troen forvandler, allting forandrer,
snur opp og ned på vårt liv med ett slag.
Helvede bever. Vi triumferer!
Roller ombyttes! O, herlige dag!

4.

Troen alene oss fører til hvile,
just som det avvente barn går til ro.
Herlige lov uti himlenes rike:
Troen gir hvile og hvilen gir tro.
Mørket oppklares, bønner besvares.
Salighet nytes i fulleste drag.
Satan blir bundet. Seiren er vunnet!
Dag er opprunnet! Forløsningens dag!

Skrevet av Laurentze Mørch (utgitt i 1937)Komponert av Charles H. MarshTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ Bb