1.

Det vokser frem et hellig folk,
et folk til pryd for Gud.
Så skjult og stille gror det frem
i ly av Herrens bud;
et folk som elsker lov og rett,
og aldri har du maken sett,
et folk med kongespir fra Gud,
et folk – hans egen brud.

2.

Et folk som lutret er av Gud
i ydmykhetens ild,
et folk så ringe, bøyet ned
av Herrens hånd så mild;
et folk så fullt av liv og fred,
av stille ro og miskunnhet,
et folk som dekket er av skam,
lik Jesus, det Guds lam.

3.

De ynder høre tale om
betale skatt og toll,
og gjøre rett og skjell for seg
i hundre tusen fold.
Om enn de trykket er av gjeld,
de alt betaler likevel;
blir fri fra urettferdighet
for tid og evighet.

4.

Et folk av prester treder frem
på Jesu Kristi dag,
et folk av konger for sin Gud
til Herrens store slag;
et folk så fast som Sions fjell,
som ei til synden står i gjeld.
I skal få se dem, folk og land,
i nidkjærhetens brann.

Skrevet i 1935 av Edwin Bekkevold (utgitt i 1937)Komponert av Trygve VedvikTekst og melodi © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ F