1.

Jesus, min frelser, din storhet jeg ser,
da du som menneske jorden betrer.
Skrøpelig, aktet for intet du var,
dog, du som Kongenes Konge det bar.

Refreng:

Menneskesønn! Hvor du er skjønn!
Korstreets kvaler, det her ble din lønn.
Stille du led, stundom du gråt.
Opphøyet er du i all evighet.

2.

Hjemløs og fattig du vandret omkring.
Intet du krevde, nei, slett ingenting.
Men fra din munn gikk livgivende ord,
og for den hungrige dekket du bord.

3.

Ensom, alene i haven du stred,
badet i engstelsens blodige sved.
Alle forlot deg når kjempe det gjaldt.
Menneskesønn! Du har seiret i alt.

4.

Her under korset du segnet så trett.
Veien den var ikke lys, ikke lett;
plaget og slått, og forlatt utav menn,
motsagt og miskjent hvor enn du kom hen.

5.

Alt jeg nå akter for skarn imot deg.
Ære og storhet er intet for meg.
I din fornedrelse følge jeg vil.
Der, i din kraft, skal mitt liv settes til.

Skrevet av Ingrid Bekkevold (utgitt i 1935)Komponert av William J. KirkpatrickTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ C