1.

Det er fryd i himlens saler
når de hellige når frem.
Løst fra møye, sorg og plager,
er de i sitt rette hjem.
Det er såre meget bedre
enn all fryd og lykke her.
Tenk, nå får de alltid være
sammen med sin Herre kjær.

2.

Det er kostelig for Herren
når de fromme sjeler dør,
når de kommer hjem fra striden
gjennom dødens mørke slør.
De får skue Herrens åsyn,
det er mer enn solens skinn.
Og i alle englers påsyn
favner han de fromme inn.

3.

Se, vi har en sky av vitner,
ånder – levende for Gud.
De kan hvile hos sin dommer,
for de holdt jo livets bud.
Der er englenes hærskarer,
herlig liv – og intet jag.
Men de lengter og de venter
på vår store samlingsdag.

4.

Evig herlighet og gammen,
tid nok til å prise Gud.
Tid nok til å tale sammen.
Gjør deg rede – Kristi brud!
La oss løfte våre hoder,
vår forløsning er så nær.
La oss gripe himlens goder.
Må vi alle møtes der.

Skrevet i 1965 av Elihu Pedersen (utgitt i 1980)Komponert av Charles C. ConverseTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ E