1.

Min Jesus, du som kjenner hjertets tanker,
for deg er intet lønnlig eller skjult.
Hos deg jeg i min nød fikk kaste anker.
Ved deg er alt, og av deg alt blir fylt.

2.

La meg få se deg som du er, min frelser.
Ja, drag meg – etter deg jeg løpe vil.
Ditt ord er sant, du dømmer uten forskjell.
Din dom er rett, den renser meg som ild.

3.

Ja, la meg ved din nåde feste røtter,
dypt ned i sannhets og i rettferds ord;
og når du flytter fra meg kjødets støtter,
gi nåde da å hvile på ditt ord.

4.

Mer kraft meg gi å stride troens kamper,
og løfte ban’ret tross de vantros larm.
La alltid lyset brenne i min lampe,
og oljen fylt i alle mine kar.

5.

Bevar meg fra å bygge i det høye
med høy og strå, som hører jorden til!
Men følge deg, og tjene med det lille,
og få et liv som uskadd står for ild.

6.

Bevar meg fra å dåres og bedrages,
og tro at rik og sterk jeg også er;
og la de falske håp ifra meg drages,
for du som prøver er jo ganske nær.

7.

La din langmodighet meg bli til frelse
så lenge det ennå er nådens dag.
Ja, la meg dømmes, fra all urett løses.
Da vil du også ta deg av min sak.

Skrevet av Thorleif Hansen (utgitt i 1914)Komponert av Ira David SankeyTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ G