1.

Her på mitt leie nu
sorgen meg trykker, du.
Sjelen den er av sin brudgom forlatt.
Jeg må stå opp og gå,
kan ei til ro meg slå,
ut i den kalde og mørkeste natt.
(Høis. 3:1)

2.

Sjelen er bøyet ned,
engstede hjerte led,
farter på gater og torver jeg hen.
Vekterne møter meg,
men kan ei vise vei
hen til min elskede brudgom og venn.

3.

Sorgfull jeg vender om,
da meg i møte kom
han som min hele fortrolighet vant.
Jeg tar nu fatt i ham,
aldri jeg slippe kan.
Klager og sorger for alltid forsvant.

Skrevet av Johanne Sandvik (utgitt i 1929)Komponert av Caroline Volla-SørlieTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ C