1.
Hin aftenstund i Herrens hus
jeg alltid huske vil.
Et Åndens vær, med himmelsk sus,
ga pust til dulmet ild.
jeg alltid huske vil.
Et Åndens vær, med himmelsk sus,
ga pust til dulmet ild.
2.
Det flammet opp vår guddoms-gnist,
beseiret viljens lov.
Og alt som levnet var fra sist
ble ildens sikre rov.
beseiret viljens lov.
Og alt som levnet var fra sist
ble ildens sikre rov.
3.
Da steg der til Guds trone opp
så mange bønnens ord.
Vi under gråt, med styrket håp,
fornyet pakten vår.
så mange bønnens ord.
Vi under gråt, med styrket håp,
fornyet pakten vår.
4.
Vi lovte der å gi deg alt,
og intet ta igjen.
Ja, over selvet dommen falt,
i døden skal det hen.
og intet ta igjen.
Ja, over selvet dommen falt,
i døden skal det hen.
5.
Vår motgang, fristelse og strid,
den samme er som før.
Men nå til Herren står vår lit;
vi seirer som vi bør.
den samme er som før.
Men nå til Herren står vår lit;
vi seirer som vi bør.
6.
Og vil vi atter sløvne av,
så minn oss om den stund,
da vi de dyre løfter ga
med hjerte og med munn.
så minn oss om den stund,
da vi de dyre løfter ga
med hjerte og med munn.