1.

Herre Jesus, før min skute
over livets ville hav.
Du som kjenner kurs og rute
helt fra evigheten av.

Refreng:

Havet rommer mange farer,
brott og båer, skjulte skjær.
Dog, den båt som du bevarer,
over tidens bølger bær’.

2.

Gud, når hvite bølgekammer
tårner seg så langt jeg ser,
brytes vilt mot klippens hammer,
hjelp meg da, min Gud, jeg ber.

3.

Ta i dine sterke hender,
Herre Jesus, båtens ror.
Uten deg i senk den renner;
berget blir kun den som tror.

4.

Snart er siste bølge reden,
snart er nådd den siste havn.
Stille, fredfull ligger leden
like foran båtens stavn.

Skrevet av Anna Bjerkeli (utgitt i 1929)Komponert av Philip P. BlissTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ G