1.

Nu gleder seg hvert hjerte
i himmelsk harmoni;
for lyset fra hver smerte
skal livet innhold gi.
Nu Sions vitneskare,
den vinker meg der hjem.
Jeg ønsker helst å fare
til ham med kropp og sjel.

Refreng:

Sion, du skjønne borg!
I deg Guds vitneskare
vil slukke all sin sorg.

2.

Vel ser jeg grant i troen
det sted hvor Herren bor.
Jeg trekker av meg skoen
ved tanken på den jord,
hvor hellighet skal råde,
og kjærlighet bli ved,
hvor hver en livets gåte
oppklares i hans fjed.

3.

Her sommer, sol og væte,
og høstens fargeprakt,
her vinter med sin glede,
forsvinner uforsagt.
Her fedre, barn og elsket
av døden rives bort.
Hver liten blomst du stelte
henvisner innen kort.

4.

Forfengelig er verden,
dens glans er kun bedrag.
Det ser vi nu på ferden;
Gud blotter det hver dag.
Derfor vi samler skatter
hvor møll og rust ei gror.
Forgjeng’lighet bør fatte
at Gud i den ei bor.

Skrevet i 1915 av Johan O. Smith (utgitt i 1920)Komponert av Henry BishopTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ D