1.

Det var i fordums dager, om David er det sagt,
han tok fem glatte stener og gikk mot Goliat.
Og kjempen falt til jorden for troens sterke arm,
og Israel ble utfridd fra hån og spott og harm’.

2.

Den ungdom hadde krefter, han sto med Gud i pakt.
Han troen sin beviste, han tålte ei forakt.
Ti tusen av filister slo David i ett slag.
Det synger glade kvinner, det styrker tro i dag.

3.

Hver mann som var i nød, og som følte trykk av gjeld,
som bitter var i sinnet og ønsket bedre stell,
han utvalgt ble av David. Med slike grumme menn
han hele landet renset, og han ble kalt Guds venn.

4.

Enn kan man jo bli bitter og føle trykk og nød.
Når sannhets vei skal brytes igjennom berg av kjød,
da fødes menn så grumme, dem leiren blir for trang.
Der utenfor hos Jesus, har alt en bedre klang.

5.

Da David så blir gammel, og ikke orker mer,
han Salomo utvelger, og ham innstendig ber:
«La Joab nå nedfare i graven med sitt blod;
for krigsblod uti fredstid den mannen flyte lot.
(1 Kong. 2)

6.

Du Sime’i ikke spare, han bannet meg den dag.
For Absalom jeg flydde forinnen avgjort slag.
Du ved din visdom styre, la mannen fare brått
med blod til dødes rike; slik hevnes Herrens drott.»

7.

Rettferdighet håndheves helt inntil siste stund:
Kong David aldri sluttet med fiender forbund.
Han var en Herrens svøpe, og landet gir han ro.
Fra Dan ned til Berseba de kunne trygge bo.

8.

«Hva kan vi herav lære?» du spør meg nå så ømt.
Det skal hver den erfare som kalken sin har tømt.
For synden uti kjødet har mange «om» og «men»,
dog dømmes skal de alle, vil du bli Herrens venn.

9.

På Davids trone sitter vår kjære Jesus Krist,
og at han seier vinner, det vet vi ganske visst.
Han vann av bekken drikker, og hodet høyt han bær’.
På korset triumferer han over Satans hær.

10.

Når fienden forfølges, da får ditt hjerte fred,
og sannhets lys får skinne, ta bo i løgnens sted,
Da blir du himmelborger, og Davids tapre menn
– på ny de opptar kampen for fred og himmelen.

Skrevet i 1918 av Johan O. Smith (utgitt i 1920)Komponert av Jørgen P. SantonOmformet melodiTekst © Stiftelsen Skjulte Skatters ForlagNorge ⋅ C