“Jeg var som en dampkjedle, der holdt paa at sprænge eller som du vil læse i Job 32, 19 og ud. Nu er jeg fri, thi jeg har talt sandhed i Christus Jesus, og ingen kan magte at gjendrive, hvad jeg skrevet har. Dette er min ros og arv i Christus. Jeg vil ikke søge min ære, men hans ære; thi slige, som det gjør, er sandru, og svig er ikke i dem.”

Johan Oscar Smith, 25. juli 1905

Denne boken er fjerde bind av Johan Oscar Smiths komplette litteratur utgitt i original form og språkdrakt. Gjennom hans egne brev, og stykker til Skjulte Skatter, får vi anledning til å følge ham i perioden der menigheten i Oslo søker etter et egnet forsamlingslokale, og Smith profeterer om at en stall er et egnet sted. Det er også interessant å følge med på hvordan Smith arbeider både gjennom brev, og stykker i Skjulte Skatter, i tiden fram til han ble pensjonert i 1928, og videre når han hadde bedre tid til reisevirksomhet, både i Norge og i Danmark. Interessant er det også å følge med på brev til bl.a. Andreas Nilsen og Sivert Bolsønes i tillegg til Elias Aslaksen, Edvin Bekkevold og flere søstre. For den interesserte leser vil brevene og artiklene samlet gi grundig innsikt i hva Johan Oscar Smith så som sentralt for den som vil leve et gudhengivent kristenliv.

Kåre J. Smith, desember 2020

“Sogneprest Sakse ringte netop op til mig og sa, at en professor i Kr.ania var blit opmerksom paa S. S. og hadde git sogne-presten her i opdrag at undersøke i hvilken retning vi arbeidet. Om imot statskirken eller nogen anden retning. Jeg sa, at vi ikke var nogen sekt ei heller arbeidet mot nogen sekt - kun forsøkte vi at undervise om de dypere ting i Gud. Han var taknemlig for at faa tilsendt nogen eksemplarer av bladet. Vore venner i Drøbak hadde nylig møter sammen med brdr. Storm-Monsen, som fra først av var greie; men senere slog de om og advarte mot vennerne. Ikke desto mindre har nu bedehusfolket indbudet vennerne derborte til at synge og spille under vækkelsesmøter. Det gaar som Gud vil alt sammen. Vi har kun at gaa, naar han virker det.”

Horten, den 15. mars 1924

“Hva fremmedordene i mitt brev angår, som N.N. nevner, da må det være navnene Katarina Booth, Finney, Fenelon, Terstegen. Jeg nevnte at Md. Guyons skrifter hadde vært til stor velsignelse for disse. «Skjulte Skatte» er jo ingen bibel, men kun et blad hvor man søker å gi oplysninger. Enhver må jo selv dømme om de forskjellige ting. Md. Guyon var, som vi, kun et menneske, men så er det jo også mennesker som leser og bedømmer det.”

Horten, 4. november 1925