Bergen, 20/11-1928
Kjære broder Elias Aslaksen.
Guds gode fred.

Sitter nu paa postkontoret i Bergen, og har allerede hat 3 møter her. Fra Oslo av og i Nesbyen samt her har vi omtrent utelukkende forkyndt seier over synd. Frigjort fra synd og traadt i retferdighetens tjeneste. Forstaar det trænges. Baade i Oslo og her i Bergen staar de op og vidner om sin svakhet for forsamlingens aasyn. Dette gjaldt Olstad i Oslo, og etpar brødre her. Dette forkastelige er nu rettet paa, saa igaar var der en hel anden sving i møtet. Fuldt bevisst talte de Guds Ord – og Kristi dyder. Sine egne svakheter faar de aapenbare for Gud i lønkamret. Igaar var vi avertert i «Gimle», men der var kun faa fremmede. I aften har vi møte igjen i «Gimle». Onsdag aften har vi tænkt at reise til Måløy. De private samtaler har været mest velsignet. Det gjælder baade her og i Nesbyen. Gud har lagt alt til rette, saa det gaar aldeles utmerket. Det ene smelder ilaas efter det andet. En ung pike som var paa møtet i Nesbyen gik der op lys for efterat vi var reist – paa et senere møte.

Den danske frk. Homann grep Guds lys i stuen hjemme under en samtale. Straks derefter lysnet det for predikant Rasmussen. Dog saa det ut som om hun var mest aapen for sandheten. Hun var siden i Nesbyen, hvor hun trivedes særdeles vel, men maatte reise fluksens til Odense for at stænge kranen til vannledningen. Forresten et merkelig tilfelde. Brødrene her har nu fuld klarhet over at de skal tale som Guds Ord, og det glær de sig over.

Ja ogsaa jeg fryder mig; ti igaar var de som smaa helter i krigstjeneste. Det første møte vi hadde her i Bergen var av en hel anden natur, da de stod op og talte om sine ufuldkommenheter. Det var hverken saft eller kraft eller tro i det. Vi som er tjenere for Aand, vi forvandles efter det samme billede fra herlighet til herlighet. Forkynder vi Kristi dyder, saa vil nok disse ogsaa forvandle vort liv og væsen.

I emd. har flere søstre bedt sig fri for at komme til br. Skutle. Du kan tro Skutle og Bendiksen brukte sverdet igaar. Selv Nagelsen var ikke at spøke med. Haaper at ogsaa br. Olstad nu slutter med at staa i forsamlingen og graate over alle sine nederlag. Det faar han gjøre andet steds end paa krigsmarkedet.

Ja, kjære broder, nu faar jeg slutte med de kjærligste hilsener fra din i tjenesten for Guds Aasyn stridende og medstridende broder

J. O. Smith
* * *

Kan nok hilse fra br. Ellefsen, han er borte og bader, mens jeg skriver dette. Hils vennerne.

Vi har tænkt os helt til Molde.