(Ikke original)

Hjertelig takk for ditt kjære brev fra Fr.stad, hvor jeg ser at I har hatt det godt og hvor mange har vært samlet. Jeg er glad for at det også i Fr.stad blir folk som tar op sitt kors og setter kurs for det himmelske Jerusalem.

«Se, jeg legger i Sion en hjørnesten.» 1. Pet. 2, 6. Denne sten er for de vantro blitt til en snublesten. Stenen må altså ligge rett for foten siden det snubles i den. Når nu stenen ligger i Sion, da må også Sion ligge lavt nede. Når dette settes i forbindelse med at Jesus fór ned til jordens lavere deler, Ef. 4, 9, da forstår vi hvad han gjorde der nede. Han la der grunnvollen til det tempel som hviler på apostlenes og profetenes grunnvoll og hvor Jesus Kristus selv er hovedhjørnestenen.

Jesus blev ikke født hos Herodes, hvor de vise fra Østerland søkte ham. Gud måtte stikk imot deres antagelser føre dem hen til jordens lavere deler, og der fant de ham i en stall og i en krybbe. Det var allerede ved hans fødsel ikke rum for ham i herberget. Allerede da var han utenfor leiren, utenfor all anseelse. Derfra, efterat han som menneske hadde fornedret sig dypt under alle, fór han op over alle himler.

Nu er det menneskets attrå å fare op, men de kommer ikke en eneste tomme opover, fordi de ikke vil gå ned til jordens lavere deler. Først herfra blir det mulig for oss å fare op med ham.

Når vi da tenker på verdens prestevelde som ikke vil gå ned med ham, ned fra Herodes og Pilatus, ned fra rådsherrer og skriftlærde, ned i det lave, hvor forfengelig blir ikke alt deres byggverk, da det ikke er lagt på grunnvollen. Den sten bygningsmennene forkastet, er blitt til en hoved-hjørnesten. Her er den klippe som de forstandige graver dypt for å få fatt i, hvorpå de så bygger.

Det er forunderlig for mine øine å se denne sten ligge i Sion, og at Sion ligger så snublende nær. Man forakter altså også Sion. Gud heter Under, og underlige er alle hans gjerninger. Når Sion er så nær oss, da kan vi ikke undre oss over at vi er kommet til Sion.

Når du har møte i Drøbak, da vær vennlig å lese op for dem disse linjer med en kjærlig hilsen fra mig til enhver især.

Det siste stevne har virket i særlig grad til velsignelse for vennene i Horten. Det gleder mig at du får anledning til å besøke vennene. Også det er Guds godhet. Jeg slo op i Bibelen på slump for å finne et ord til dig, og jeg fant med en gang noe som ikke var på slump, nemlig dette: 1. Tim. 6, 13 og flg. Mitt vidnesbyrd er: Ap. gj. 24, 16. Menigheten i Drøbak hilses med Ap. gj. 2, 42.

Kjærlig hilsen.

Din