(Ikke original)

Hjertelig takk for brev fra Fredrikstad i dag. Det gleder mig og oss alle at Gud gir dig nåde og fremgang i denne by. Frem går Herrens kriger, intet kan stanse dem. Guds kunnskap skal fylle jorden. Mørket viker allerede, og det sanne lys stråler frem i all sin enkelhet, varme og skjønnhet. Mange skal i disse dager fryde sig i dette lys. Ingen formår å stoppe det, fordi det har liv i sig selv, og den som mottar dette lys, behøver ikke å spørre hver sin landsmann og bror. Det slår an i fattigdommen, i det som intet er i denne verden, i det som blir oversett. Op fra jorden vokser sannheten, og ned fra himmelen kommer rettferdigheten, og disse to kysser hverandre. Ve den som kommer i klemstilling mellem disse to makter. Dette er evangeliets kraft og kjerne som sprenger skallet, så livet bryter frem og skyter røtter i deres hjerter som tror ordet.

Her fortsetter barn og ungdom å be til Gud og vidne. Det er en velsignet vekkende Ånd iblandt dem. Jeg må bare stå stille i stum forundring og se på all denne velsignelse og herlighet. Annen tjeneste har jeg snart ikke enn bare å være stille og se på Guds frelse. En merkelig måte å ha det på.

Det ser nu ut som om det velsignede arbeide i det skjulte begynner å virke utover. Vannet gikk ut fra helligdommen, og overalt hvor det kom, blev det liv og rørelse. Slik også med dette arbeide. Det blir såre mange mennesker.

Hils vennene i Fr.stad. Du selv er kjærlig hilset med 1. Mos. 41, 4-7. Da våknet Farao. Merk dette.

Din bror av annet kull kjør og aks.