(Avskrevet, ikke original)

De spør om hvad det menes med «Åndens lys i vårt indre». Og hvad det menes med «Morgenstjernen». 2. Pet. 1, 19.

Disse to ting går ut på det samme. En gjør vel i å akte på det profetiske ord som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går op i eders hjerte. Dvs. en gjør vel i å akte på Guds lys selv om de er små og langt borte. Snart vil man på denne måte se dagslyset stråle frem, og sist av alle, blir han, Kristus, Morgenstjernen, igjen i vårt hjerte (som den siste) når, alle de andre stjerner pga. dagslyset forsvant. Åp. 22, 16. Stjernene kan sammenlignes med Guds bud, men Morgenstjernen optar i sig selv alle budene eftersom lovens krav blir fullbragt i ham. Dagslyset kan da sammenlignes med Faderen. Dagslyset og Morgenstjernen møter hverandre. Dvs. Sønnen blir tilslutt underlagt Faderen. Morgenstjernen blir usynlig i dagslyset. Men den er der dog. Den som støter an mot ett bud, blir skyldig i alle. Til motsetning vil den som gir akt på ett bud og holder det nøie, snart også komme til å holde et flertall av bud nøie, inntil loven blir hans tuktemester til Kristus. Da går alle andre bud op i den ene person «Morgenstjernen». Lyset kommer inn i hjertet. Det var før utenfor. Kun den som «gjør Guds vilje» får lys. Den som vet den og ikke gjør den, blir i mørket. Det er frigjørelsen i Kristus som er i anmarsj for Dem, og den som søker, skal finne frem. Jeg er glad fordi jeg merker at De er en søkende sjel som gir akt på det profetiske ord. Hold på med det inntil dagslyset kommer, og De får øie på Morgenstjernen. Les Galaterbrevet og Rom. 6 og 7 kap. –

Kjærlig hilsen fra Deres bror i Herren