(Ikke original)

Sender nu brev nr. 2 fra N. N. Vet nesten ikke hvad jeg skal si til det. Vil nærmest holde mig til dine ord, som i fortolkning lyder omtrent så: «Man kan ikke, og bør ikke, tro sig å forstå alt. Å tykkes sig å vite noe og slå det fast som aldeles sikkert, er feilaktig og viser kun hvor umoden man er.» Dette passer bra alle vegne hvor man optreder som den som vet og forstår.

Jeg vet bare hvad Skriften sier om å så. Man sår ikke det som skal bli, men kun et frø. Således såes det et naturlig legeme og opstår et åndelig. Hvorvidt det er en livsspire i det naturlige legeme som såes, så Gud av denne spire danner et åndelig legeme eller ikke, kan jeg ikke si noe om. Kun vet vi at det skal opstå et åndelig legeme, og det er oss jo nok. Vi vet også at de skal gå frem av gravene både de som har gjort godt og ondt. Det er jo lite å gjøre sig skrupler for enten Gud gjør det så eller så. Saken er heller ikke i sin dypeste rot denne, men heller det at man tykkes sig å vite noe.

Hvad fremmedordene i mitt brev angår, som N. N. nevner, da må det være navnene Katarina Booth, Finney, Fenelon, Terstegen. Jeg nevnte at Md. Guyons skrifter hadde vært til stor velsignelse for disse.

«Skjulte Skatte» er jo ingen bibel, men kun et blad hvor man søker å gi oplysninger. Enhver må jo selv dømme om de forskjellige ting. Md. Guyon var, som vi, kun et menneske, men så er det jo også mennesker som leser og bedømmer det.

Tiden for ansøkninger til å bli hovedarsenalforvalter utløp 23. oktober, men jeg har ikke søkt. Det vilde evt. beslaglegge sinn og tanker, og det byr mig imot. Mitt kall har aldri vært å gå helt ut i arbeidet, men det er dog sådan at jeg må være mest mulig ledig.

Hils vennene. Du er selv hilset med et ord jeg på slump fant i Bibelen til dig just nu, nemlig Pred. 9, 10. Legg merke til «gjøre med din kraft», sml. Dom. 6, 14. Må Gud velsigne ditt virke. Vi har erindret dig i våre bønner.

Din hengivne bror