Påskestevnet

er over, og Guds nåde er like ny. I det år kong Usias døde, satt Herren på sin høit ophøiede trone. Når alle vore høitider og vore gjerninger er tilende, er Herren like frisk og sterk til fortsættende at gjøre sine gjerninger.

Som et bitte litet ledd med i det store og hele var derfor også dette vort korte samvær. Emnet var nu som før: Kamp, strid, kors og død over alt kjød; seier over synd; falske profeter, som ikke er Kristi tjenere, men som dyrker sin egen buk. Lidelser her, herlighet der osv.

Ja i sandhet er Ordet om korset en Guds kraft for os som tror. Det er en Jerusalems mur for hans folk, og indenfor disse mure frydet hele stevnet sig i Åndens enhet, som det sømmer sig i de helliges samfund, hvor brødre bor tilsammen, og hvor velsignelsen er forordnet.

I Bergen hadde venner fra Vestlandet stevne. De sendte os telegram med hilsen. Likeså mottok vi telegram fra Måløy og Mehavn. Hjertelig tak for disse kjærlige hilsener.

Nu venter vi da på pinsestevnet. Må Gud fremdeles gi nåde og kraft til dette velsignelsesrike arbeide, som nu går sin naturlige seiersgang imøte, rolig og sikkert efter Åndens love. Men bare i ly av kors, kors, kors over alt kjød og alle kjødelige.