(Ikke original)

Søndag aften hadde vi et velsignet møte i Oslo. Om form. hadde vi en underlig samtale om gjerninger ved tro. N. N. blev så grepet av dette at hun holdt på å tale om det resten av dagen. Hun vilde endog gjøre sitt til at disse lærdommer blev kjent.

Åndelig krig er dessverre lite kjent også blant våre venner. Dette er et stort tap, for Satan kan på den måte få snike sig inn og ødelegge, og store ulver kan komme inn i fåreflokken. Jeg vet nær sagt ikke hvordan man skal få lært dem op til krig, hvordan man skal få lært dem til å «snøfte» Satan når han vil trenge inn i forsamlingen, så man kan få ham ut på et tidlig stade. Det er en virkelig bedrøvelse i mitt hjerte fordi det innen menigheten er store og vesentlige mangler i den retning. Som bevis herfor skal anføres: Br. T. bad om råd i en sak. Det var en telegrafist som låste inn sine tepper og andre saker med hengelås. Han var bange for at T. skulde bruke det på vakten, sa han til de andre. Br. T. spurte noen av vennene hvad han skulde gjøre, og de svarte at han skulde bare tie og lide. Nu går denne telegrafist et skritt lenger fordi T. er taus, og det er nu snart uutholdelig, sier T. Jeg rådet ham da til å seire på en stikk motsatt måte: Når flest mulig er samlet, syng da ut, og spør hvad han mener med at han låser sine tepper for din skyld. Han vil på den måte bli grundig avvæpnet i alle manns påhør, og du vil få en langvarig fred, og de andre får redsel for dig. Br. T. frydet sig ved dette og vilde nu gjøre det på den måte. Har selv forsøkt lignende, og det bringer stor frykt. Har rådet br. E. i samme retning, og han har strålt av seiers glede. Det at man ikke skal kjempe for sin egen rettferdige sak, er også et Satans mesterverk som dårer Guds folk. Alt blir nemlig ansett for å forsvare sig selv i kjødet, men vi er ikke i kjødet, men i Ånden, og derfra kan vi rette Herrens skarpe sverd ut mot de Satans ånder som på langt nær ikke er så sterke som den Ånd som bor i oss.

Er meget glad for besøket i Oslo; men det finnes omtrent ikke krigsfolk derinne, så vi trenger å få hvervet noen. Intet under at Satan forbanner krigsfolket både efter kjødet og efter ånden.

Så lenge en venneflokk ikke forstår sig på krig, kan de ikke greie sig alene, men må ha hjelp i det uendelige. Men hvordan skal man få lært dem op? Her er det store og vesentlige spørsmål.

Kjærlig hilsen fra din bror