(Ikke original)

Takk for ditt kjære brev. N. N. er meget ofte hjemme hos oss. Hun har lyst til å tale om det som hører Guds rike til. Måtte bare Gud få frelst og få bevart henne fra gudfryktighets skinn – uten kraft – parret med verdslig storhet og verdslig visdom. I dette har vel Satan en veldig inntektskilde!!! Især blant den klasse som tror sig å være et hode over alt folket. I går efterm. var N. N. hjemme, og da var ovenstående emne på tale. Hun sa at det var noe for henne å gi akt på.

Underlig hvor dette «fine», «storartede», sjeliske – den første Adams glimmer – skal henge igjen. Alt sammen belyst av satanisk sollys, hvis glans synes så yndig og tiltalende med alt sitt religiøse anstrøk. Må Guds sverd ved den Hellig-Ånd snarest mulig bli plantet med kraft i all denne beundrede djevelskap, som jeg ved Guds nåde har lært å hate av hele mitt hjertes styrke.

Småbarn i Kristus er kjødelige, de er umyndige, de står under formyndere inntil den av Faderen bestemte tid. Det spiller så liten rolle om de tar sig en tår av melkeflasken, velter et bord, slår mamma på kinnet, biter sig selv i fingrene, ler eller gråter. Kun bør man ta hensyn til deres åndelige trivsel og ta fra dem ting som kan skade osv. Det undrer mig ikke at brødre gleder sig over alt det ovennevnte som en mor over sine barn; men får man mange barn, da blir det ikke tid til den slags beundring. Tjenesten krever realiteter: opdragelse, gi næring, formaning osv. En skal i sin tjeneste for Gud ikke lenger være barn, men fullvoksen.

Kjærlig hilsen fra din bror