Du kjære frue på Grøm, du er jo så øm – Nu ditt hjerte uttøm, og fra Vesøen røm. Når kua du selger, og Guds ord utvelger, hver dag blir til helger, ditt orgel får belger. Som gidsel vi din mand beholder, til du ditt guld i bækk utfolder. Det blir som guld i sølverskåler, for mannen din som alting tåler. –

Vi alle tre nu ligger på kne, det gjelder Halden inntil den er falden. Kjære Thora, du har vel ikke forlora, din gode forstand!

Selg nu kua og hva annet som fins på bua. Send snarest beløpet til Central Hotel.

Du skjønner det vel at det må tell! Tenk nu som så: Vel – me trur me sell! Ti hva er vel kua mot en menneskesjel. Baltzersen sendte de hundrede to, Men krigen er stor – det ei forslo. Sell nu kua for hundrede tre, og send oss det. La raskt det skje, Så skal vi se om nok det e. Hvis ikke – skal du nok få ny beskje – Din mann dessverre – det er nok værre, Han er falden, blandt røvere i Halden. Og regningen – ja vær nu snild og betal den.

Din venn fra Hønefossen.