Samlede Skrifter Bind 4 • 1924 - 1931

Johan O. Smith

Skjulte Skatter 1925-10 - Fra paaskestevnet paa Horten 1925.

Samlede Skrifter Bind 4 • 1924 - 1931

Fra paaskestevnet paa Horten 1925.

J.O.S.

Gal. 4, 22-31.

Abraham hadde to sønner. Den ene var født efter kjødet av trælkvinden, den anden ifølge løftet. Den første ifølge menneskevilje, den anden ifølge Guds vilje. Sara og Hagar er et forbillede paa de to pakter, og der ligger en dypere mening under, som vi bør se at faa fat i. Hagar er Sinai berg, det Jerusalem her nedentil, som føder børn til trældom; Sara er det Jerusalem som er her oventil.

Efterat vi har mottat syndenes forlatelse kommer en tid i vort liv, da vi forsøker at tjene Gud saa godt vi kan. Men da vi endnu ikke har faat Guds kraft, saa gjør vi det i vor egen kraft med ærlig hu og efter bedste skjøn. Vi er av det Jerusalem her nedentil og vi er født til at trælle. Altid kommer vi tilkort. Ved at være tro under den første pakt vil vi omsider finde ut, at loven er hellig, retfærdig og god, men at det er hos mig selv det onde ligger som gjør, at jeg trods min bedste vilje ikke er istand til at holde budene. Vi gir op og driver ut trælkvinden og hendes søn. Loven er blit vor tuktemester til Kristus. Fra nu av er det Isak som skal leve og vokse i os. Det som var loven umulig kommer nu frem ved tro.

Men nu er det at merke, at loven fra Sinai og frihetens fuldkomne lov er begge av en og samme Gud. Forskjellen ligger ikke i loven, men i mig selv. Jeg maa behandles efter den tilstand hvori jeg befinder mig. Isak skal arve – ikke Ismael. Jo mer vi er tro, desto bedre forstaar vi ham som vi skal dele arven sammen med.

J.O.S.

Gal. 3, 13.

Kristus blev en forbandelse for os. Vi kunde spørre: Mon denne forbandelse kom over ham i et øieblik paa korset, da han var ifærd med at dø? Nei, Jesus levet som korsfæstet for sin egen vilje efter kjødet hele sit liv. Hans vilje efter kjødet var forbandet og blev altid naglet til træet, idet han altid sa: Ske ikke min vilje, men din. Denne vilje blev mer og mer korsfæstet, han hadde tat den op i sig selv fra menneskeslekten for at frelse den, og nu bragte han den til den endelige død; ti han var kommet for at gjøre Guds vilje og for at sætte et evig knæk paa al menneskevilje. Ved troen paa ham kan nu Abrahams velsignelse komme over os, idet vi mottar av Jesu Aand i hvilken gives os kraft til at utføre Guds vilje. Vor menneskekraft til med menneskevilje at tjene Guds vilje dugde ikke. Jesus maatte gi os aand og kraft, forat vi skulde kunne følge efter i hans fotspor. Hvor han gik hen vet vi og veien vet vi. Paulus ser en anden lov i sine lemmer. Denne lov har Jesus ved lydighet ganske og aldeles beseiret og har nu ved sin aand og kraft git os anledning til at opta kampen mot den. Men vi kjender den i vore lemmer, og den strider mot loven i vort sind og avstedkommer legemets gjerninger. Men ved Aanden og i Aanden har vi faat magt til at døde disse legemets gjerninger. Det er ikke synd at ha syndens lov i sine lemmer, men det blir synd det øieblik mit sind samtykker i fristelsen, som kommer fra mit indre. Naar vi som Abraham gjør troens gjerninger, da faar syndens lov i vore lemmer det ene knæk efter det andet, og som saadanne er vi i sandhet Abrahams børn.

J.O.S.

1. Joh. 5, 1-12.

Apostelen gjendriver her de falske profeter. Vi kan kjende de falske profeter paa dette, at de har en skræk for alt som heter lidelser i kjødet. Vi er opreist med Kristus, satt paa opstandelsens grund, vi er født av vand og Aand. Vi har faat to av vidnerne i os og over os, men vi mangler endnu det tredje, nemlig blodet. Dette fremkommer under Kristi lidelsessamfund, saa det tilslutt blir sandt i os det som er sandt i ham: Det er tre som vidner, Aanden, vandet og blodet. Da Jesus uttømte sin sjæl til døden fik han de sterke til bytte; ti her maa de aller sterkeste gi op. Naar blodet kommer frem, da er det døden. I denne død hengives vi stedse, og dette er Kristi død. Sjæle i denne død skal ikke forlates i dødsriket. Den som unddrar sig Kristi død unddrar sig lidelser, han unddrar sig hengivelsen i Kristi død, men den som unddrar sig Kristi død unddrar sig ogsaa Kristi liv. Men vi er ikke av dem som unddrar os, men av dem som tror til sjælens frelse. Vil nogen være profet i Aand og sandhet, han slaa følge med paa denne vei, hvis ikke er han intet andet end en falsk profet, der intet kjendskap har til Kristi lidelser og død og derpaa følgende herlighet.