(Avskrevet, ikke original)

Hjertelig takk for Deres meget kjære brev. Det var en glede å høre om str. N. N. Vi får håpe det går slik med flere, for vi går en merkelig tid imøte. Fra det dype kaller Herren på oss, og ikke fra det overfladiske. Jeg er Gud såre takknemlig for hans godhet mot mig og hele mitt hus. Igår på kveldsmøtet vidnet Aksel, Johanne og Rakel. Br. Aslaksen har vært her helt siden vårt sølvbryllup og hatt møter hver kveld. Alle guttene er blitt frelst – og flere småpiker. Han reiser hjem i dag.

Gud har velsignet dere der oppe i dalen, og han vil fremdeles gjøre det, bare at I ikke avviker fra veien i liv og ikke slår av på sannheten i eders vidnesbyrd. Gud har bruk både for menn og kvinner i sin tjeneste, hver især på sin måte og i sin orden. Det er den underlige hjertefred i det dype som særkjenner Kristi korsbærere, likeså det inderlige samfund og den sikre forvissning. Mot dette sammenbryter den opriktiges ufred, usikkerhet og forlatthet, for dette er snublestenen i Sion. Salig hver den som faller på denne sten og kommer til selverkjennelse. Måtte vi være slike levende stener, en dødsens lukt til død for alle som går fortapt, men en livsens lukt til liv for alle som blir frelste. Ja, her er den skjulte tjeneste åpenbar nok for alle de som tar imot troen og ikke forherder sig.

Hva de brytninger angår som De merker, da vil Herren selv la dens stav blomstre hvem …

Resten av brevet mangler.