Bededagsstevnet.

Der var visselig mange som hver på sin kant i løndom hadde bedet Gud for dette stevne; ti vi merket grangivelig, at den Gud som er i løndom og som ser i løndom betalte i det åpenbare.

Vi merker også, at de brødre som i årrækker har været trofaste i arbeidet på de forskjellige steder har fåt et fast stade og har erhvervet sig stor frimodighet i Kristus Jesus. Flere av dem må allerede betragtes som menighetstjenere efter Guds Ords betydning. Vi er alle mennesker og har mange ting at frelses fra og frelses til, men skal vi vente med at tjene til vi blir fuldkomne (fuldendte), da får man visselig ingen tjenere her på denne jord. Det får være os nok, når en broder har tjent trofast i det lys han har med et fuldkomment sindelag, og at han vil følge i Mesterens fotspor både hvad liv og lære angår. Det er derfor både til trøst og glæde at træffe sammen med slike brødre.

Hvad forkyndelsen angår, da var stevnet alsidig. Der blev vidnet om at avstå fra «krav», da det er det stik motsatte av at tjene. Krav er jevngodt med Satans anslag. Det er et onde fra det dypeste mørke. Hvor man merker krav har man mest lyst til at stænge igjen med bomme av jern. Gi, så skal eder gives. Kristus kom for at tjene og gi – ikke kræve. Det er den onde slekt som kræver tegn, kræver at bli bevist kjærlighet, kræver at bli set op til, kræver at bli tat hensyn til alle vegne. Kristi sindelag kræver intet godt der hvor der ikke er noget godt, det bare gir. Og jo mer vi gir, desto mer blir der git os.

Så blev der talt om at seire over synden allerede i tankelivet. At Guds fred, som overgår al forstand skal bevare vort hjerte, sind og tanker i Kristus Jesus. Tankerne må tages tilfange under Kristi lydighet. Satan med sine fristelser kommer først til tankerne; ti selv hos hedningerne vil tankerne forsvare eller anklage hverandre. Det er altså både onde og gode kræfter som arbeider med vore tanker. Dersom vi leker med synden i vore tanker, da er det at pleie kjødet så begjærlighet vækkes, og man vet ikke hvad tid man kan synde. Kampen mot synden må altså begynde såsnart en uren tanke melder sig, og der kan ikke være tale om fuld seier, dersom man ikke gjør det. Der er fuldt op av kristne, hvis tanker er aldeles fordærvet, fordi tankerne mer står i forbindelse med hvad der hører kjødet til end hvad som tilhører Guds rike.

Mellem møtene var der samtaler om alt som tjener til gudsfrykt og seier samt om Antikrist og den antikristelige ånd, som er i sterk anmarsj. Især heftet vi os ved hvad der sker i Italien i disse dage, hvorledes statsstyrelsen og kirken forenes. Jesuiterne vil av al magt ha kirken op i verdslig magt og anseelse. Og vi læste av en som sa, at disse jesuiter er selve stigbøilen som hjelper skjøgen som rider på dyret op i sadlen. Hun går op på dyret litt ængstelig, da hun har en anelse om at det måske går galt, men hun går dog op. Åb. 17. Verdslig ære og anseelse er mer for hende end Guds ære. Ja, vi talte sammen om meget mer end her bør nævnes og vi blev enige om at ha øinene rettet mot det horn som nu vokser op i Italien; ti det er ikke noget ganske almindelig, når en landsbyskolelærer i løpet av ca. 8 år kan vokse slik frem i magt, at han er hele det italienske folks diktator, og som kan gi befaling om, at hver mand som møter ham skal bøie det ene knæ og række sin høire hånd i veiret, og som kan få biskopper til at forkynde i sine menigheter, at de tror på Mussolinis herskerånd. Verden vil la sig bedra og den blir bedrat; ti Gud gir dem hen til et sind som intet duer, fordi de ikke tar imot kjærlighet til sandheten.

Nu har ikke vi kjendskap til alt der nede i Italien; men av det lille skrift vi læste var der skrevet troesartikler til Roms forherligelse som gudinde. At hun var pint til døde, at hun blev begravet, men er ståt op igjen og opfart til himlen. Mot sådant har man al grund til at våke, især når man vet at der er ca. 300 000 000 katoliker i verden, som vel de fleste av dem tror blindt på Rom som gudinde.

Hvad vi kan si og formane enhver til er dette:

Bøi aldrig knæ for andre end Gud og hans elskede Søn Jesus Kristus. Lid heller døden end at tilbede andre end vor ophøiede Messias ved Faderens høire hånd, han for hvis føtter alle hans fiender skal samles, så han en dag skal fortære dem, fordi de ikke elsket sandheten, men hadde velbehag i uretfærdigheten. Vi vet ikke hvem er Antikrist, men vi kan bare gi nøie akt på hornene (dvs. enhver som vokser frem i verdslig og ugudelig magt). Dan. 7, 8: Jeg aktede nøie på hornene osv.

Stevnet gav os et rikt utbytte, og vi følte brodersamfundet (de helliges samfund) i en sterk grad.

Da dette er det sidste blad som utkommer i dette år, vil jeg få si enhver tak for det år som svandt, for stevner, brever og al kjærlighet. Men først og sidst skal Gud og vor kjære Herre Jesus Kristus ha ære og tak for alt. Ti hvordan skulde vel vi komme ut av det, uten Jesu Ånd? Må Gud velsigne det år som kommer. Hilsen i Kristi kjærlighet til hver især. Eders broder og medtjener.