Påskestevne.

Alle disse stevner er fyldt med herlighet og smerte, hvilke ord av en søster fra Fredriksstad kan gi uttryk for: «Det er så smertefuldt at skilles ved avreisen.» For venner i Finmark og på Vestlandet, som ikke var tilstede, kan sies, at dette stevne var antagelig det bedst besøkte stevne vi har hat.

Der var ca. 200 mennesker tilstede, og især fra Oslo kom flere nye venner, der var meget ivrige. To ældre mænd som nylig var kommet med under br. Aslaksens forkyndelse i Oslo var hjerteglade. De spilte og sang og jublet til langt på nat trods arbeidsløshet og trange kår.

Må Gud velsigne dem og bruke dem til velsignelse. Fra Danmark kom Søren Chr. Nielsen og str. Emma Hansen, ellers var der folk fra Hallingdal, Kristiansand og de nærliggende byer.

Br. Aslaksen holdt som sædvanlig på nat som dag med at undervise og juble. Jeg undres bare på, hvorfra han får al denne enestående kraft. Jo, jeg vet det jo, når jeg bare tænker mig litt om.

Hvad der blev vidnet om? Jo, om at den største iblandt eder skal være som den mindste. Er den største akkurat som den mindste i vor tids forsamlinger? Han skal ikke bare være noget «likesom», men han skal i Ånd og sandhet være som den mindste. Kan den mindste føle det?

Så blev der vidnet om åndelig krig at hele vort liv var en eneste krig. Man må krige, enten man vil eller ei. På en av siderne må man nødvendigvis befinde sig, enten på kjødets side eller også på Åndens. Hele Jesu liv var også krig, og hans ord kløver sjel og ånd, ledemod og marg. Også vi fører Herrens krige. De rædde og feige får ikke rent tape mot og fatning. Det gjælder om at skyte mest mulig «fuldtreffere», så det gamle menneske kan segne om og i sandhet føle sig truffet.

Likeså blev der talt om korset. Hemmeligheten til enhet findes i forkyndelsen av kors og død over alt kjød. Enhver blir da ængstelig for at komme frem med noget av sit kjød. Der blir enhet av sig selv ganske naturlig. Men vi må hænge på korset, ikke sitte nede ved foten; ti der kan både Herodes og Pilatus, ypperstepresterne og farisæerne samt de stridsmænd som korsfestet Jesus, holde ut. Det er tomt prat dette om at stå ved korsets fot, når man efter tiden skulde ha hængt på korset i årevis, så man kunde hat klare linjer til at undervise i Guds Ord. Jeg er korsfæstet med Kristus, sier apostelen. Han sier ikke, at han står ved korsets fot. Hvor forøvrig i Skrifterne finder man det?

Jo, vi hadde et velsignet stevne, og de som for første gang var på disse stevner, trivedes utmerket. Må Gud velsigne dem alle, og vel møtt på Horten til pinsestevne. Tak for alt.