(Maskinskrevet, ikke original)

Hvor skal forsamlingshuset i Oslo ligge???
Til br. Elias Aslaksen.

Ha takk for brevet som jeg fikk.
Å sette alt i rette skikk
i Oslo er en gåte.
Dog vil i alt oss Herren råde,
når vi vårt øie lukker til
for hvad vår sans oss vise vil.
Nu gjelder hus å samles i,
hvor værer dog og snøfter vi
i centrum og på kanten.
På Grefsen så man fant en;
men byggekommisjon kasserer
så snart en tegning sig presterer.
Nu lurer man og vet ei hvad,
mon centrum, jeg vel vite gad,
er rette sted for huset,
enhver er som beruset.
Man famler frem som best man kan,
som blindebukk hver kvinne mann.
Hver i sitt bryst jo tempel har,
så dra til Furukoll hver narr.
Jeg kroppen min vil spare;
den lange vei å fare
er ei for kvinner, spede små,
for svake og for gamle, grå.
Nei! Just ved siden hvor jeg bor
er stedet for et hus, jeg tror,
så sier man i Rosteds gate.
Ei Furukoll jeg vil forlate;
en røst jeg hører høit fra toppen,
så rød som hane i kalotten.
Hvad tror nu du, man spørger mig.
Jo, vil jeg svare i en fei,
i Grand Hotell i Karl Johan
vi lemper ut hver kvinne, mann;
all drikk og svir skal ha en ende,
ei noen der sin cigar tende.
Og vil de ikke lystre brått,
vi driver ut med stav og stokk
hver kelner og hver kokke,
ei noen munn skal pokke;
for her skal feies rent og pent,
har noen annen tenkt og ment,
da skal vi krefter prøve.
Nu ingen mann må tøve;
for innen søndag møte skal
i denne store, fine sal
avholdes av en skare
som er bevant å fare.
............
Nu er vi ferdig ad den vei;
for lengst jeg synes grundig lei,
forstanden vil helst stanse
ved denne kjødets skanse.
De vise uti Østerland
var tre, dog kom de som én mann
til Betlehem hvor stjernen stod
og nitti grader sig måle lot.
De målte, og de brukte lodd,
om barnet var det tidlig spådd.
Nu stod de ved hans krybbe*
hvor hver sitt hus får bygge.
Blandt stjernene i tusentall
kun én bar frem til denne stall.*
Blandt guttebarn i massevis
de fant den rette på den vis
som Ånden selv dem lærte.
Nu myrra de forærte,
og lot Herodes med stjernehimlen
sig famle frem i denne vrimlen.
Dog fant han hverken barn eller stjerne,
det lå for høit for hans konge-hjerne.
Så samler sammen den kloke mann
hvert guttebarn fra land og strand,
og dreper disse for én å ramme,
dog kommer mannen helt på skamme,
for mens blodet i Judea rinner,
den lille sig trygt i Egypten befinner.
............
Når hus du vil bygge i Oslo by,
gjør ei som Herodes, nei gjør ei, o fy!
Grip ikke alle stjerner med ett,
kun mot den ene du kikkerten rett.
Ved bønn fjernes skyen, og stjernen vil blinke
rett over stedet hvor lykken dig vinke.
På Åndens himmel din morgenstjerne
ved ydmykhet sig finner gjerne.
Den lyser alltid hvor barnet ligger,
her finnes retten foruten smiger.
Hvor denne stjerne i Zenit lyser,
for intet man i verden gyser.
Det rette sted ligger like under,
det sted hvor Herren sig selv miskunner.
Der bygge du huset, legg ryggen til,
for over dig hviler det himmelske smil.
Så vil du spørre hvem stedet skal finne,
det må I selv sørge for der inne.
Jeg har kun vært en pekefinger
som flyver avsted på lette vinger.

Horten, den 17. januar 1925.

Kjærlig hilsen til dig og alle vennene.

Din hengivne

*) Det underlige er at det blev en stall som blev ombygget til lokale.