Pinsestevnet.

Det er godt for brødre at bo tilsammen. Pinsestevnet er som en løvsalernes høitid. I 7 dage skulde I ofre Herren ildoffer, på den ottende dag skulde I holde en hellig forsamling, og I skulde ofre Herren ildoffer; det er festforsamling; I skulde ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. Dette er Herrens høitider, som I skulde utrope som hellige forsamlinger, til at ofre Herren ildoffer, brændoffer og matoffer, slaktoffer og drikoffere, hver dag hvad der hører til dagen. 3. Mos. 23, 36-37.

Israels høitider blev benyttet til alle mulige slags ofringer. Således er det også med os i den nye pakt. Ofringer av alle slags blir forkyndt og praktisert på stevnene. Dvs. indre ofringer, ofringer inden «legemet». Og det er disse Herren velbehagelige ofre som gjør stevnene til høitid, og som lar Guds dype fred og velbehag hvile over det hele.

Av samme grund drar flest mulig op til disse høitider, til disse stevner, ikke alene for at høre ordet forkyndt, men også for at lære hverandre bedre at kjende og dele samfund med hverandre i det samme lys og den samme Ånd.

Lokalet rummer 200 mennesker, og det var fuldt. Biler kom med venner fra Hallingdal, Kristiansand og nærliggende steder. Også fra Danmark kom fire søstre. Gud har forunderlig velsignet møtene i Oslo, hvor br. Elias Aslaksen nu i længere tid har virket til rik velsignelse, idet Guds nåde har været med og over brødrene derinde. De kom derfor også mandjevnt fra Oslo med megen musik og mange glade og frigjorte ansikter. Der var en masse vidnesbyrd, som alle faldt uti samme Ånd, i samme enhet og samme kjærlighet, så alle blev styrket. Mellem møtene var der sang og musik, og jeg må si at så vakker sang og musik har jeg aldrig hørt. Måske var det fordi vi var ett i Ånden og arbeidet mot samme mål, at det hele var så harmonisk skjønt. Ti kjærligheten gjør jo blind for alt uharmonisk. Men der manglet ikke på overbevisning, tugt og irettesættelse. Dog, når alt skjer i kjærlighet, da tåler man uhyre meget, og man bindes end inderligere sammen. Vennerne på Vestlandet hadde stevne i Måløy. Det var et velsignet stevne har jeg hørt. Venner fra Bergen og Ålesund møtte op der. De sendte stevnet på Horten en hjertelig hilsen. Vi sier alle vor bedste tak for det.

I begyndelsen, da vi var spredt nogen få venner på hver kant, fandt vi det velsignet i høitidene at komme sammen. Det er disse sammenkomster som nu år om andet fortsætter og Gud har velsignet på en så underlig måte, at vi må snart ha et større lokale til de store stevner.

Men velsignelsen og fremgangen beror ene og alene på vor trofasthet, ydmyghet og utholdenhet. Der er intet gode utenom vor Herre Jesus Kristus. Han gik selv ned og atter ned i lydighet mot sin Himmelske Far. Vor fremgang beror akkurat på det samme. Kjød og blod under fot, så får kjæmpen lyst og mot, synger Brorson. Det samme får vi synge, sålænge vi er i denne hytte. Hovmod, storagtighet, vellevnet, uretfærdighet av alle slags, det splitter og ødelægger alt Guds verk. Men kors over alt kjød bringer enhet. Utallige ofre av alle slags bringer harmonisk og inderlig fred. Dette er hemmeligheten til fremgang. Sving Åndens sverd over alt kjød, idet du er iført Guds fulde rustning, og fremgang og fremtid er sikret. Det er din fremtid, og det er din fremgang og seier. Ingen skal da bli dig for sterk, du skal være hode og ikke hale, ovenpå og ikke under.

Dette er Guds folks seiersglæde!