Takk for samværet i Oslo. Du vil ant. gjerne høre hvordan det gikk i Drammen tirsdag aften?

Vi var samlet hos br. Schinnes, og følgende brødre var tilstede: Br. Kronstad, Risnes, Schinnes, Paulsen og Solberg. Ingen kvinner.

Jeg spurte en for en om Risnes og hans forhold til menigheten. Alle vidnesbyrd gikk Risnes imot. Derefter spurte jeg hvad Risnes hadde å si. Han stod op og sa, at det vilde være dårskap av ham å forsvare sig selv. At han elsket vennerne i Drammen og at han hadde gjort sitt beste, samt at den dom vennerne dømte ham med var for intet å regne mot den dom, hvormed han dømte sig selv.

Der blev adskillig frem og tilbake, efterat han hadde satt sig. Vennerne var svært spake i R’s nærvær, så jeg måtte minne dem om hvad de hadde sagt og skrevet. Bl.a. at br. Kronstad m. fl. var læregutter. Risnes søkte å fange mig i henhold til etpar brever jeg hadde skrevet for år tilbake, når jeg sa, at br. Kronstad herefter skulde av hele menigheten være å betrakte som hans jevnbyrdige, og at han (Kronstad) skulde påtale, når R. gikk utover sitt mål. Han innvilget dog tilslutt, at så skulde det være, og han påtok sig å underrette hele menigheten om det. Dog påla jeg ham strengt, at dette skulde han gjøre med sømmelige ordelag, så enhver fikk vite grunnen i saken. Det gikk R. med på. Br. Kronstad ville unndra sig dette hverv som tjener ved siden av R, men han gikk dog med på det. R. vil som hittil forrette som forstander, men Kronstad som hans jevnbyrdige tjener.

Den som var mest strålende glad for møtet var Johs. Solberg. Han uttalte bestemt, at han mer enn en gang hadde ventet et ord fra br. Kronstad, når det knep som værst. Ut herfra blev jeg enn yderligere styrket i troen på at R. må ha en ved siden av sig som dæmper, når hans tilbøieligheter gir sig utslag.

Det fremgikk også av br. Kronstads vidnesbyrd, at han ikke følte sig fri i sin ånd overfor Risnes. Dette blev fremledet av et av hans breve til mig under samtalen.

Når br. R. søkte å tilintetgjøre mine første breve fra den tid han blev satt til tjeneste, da blev dette tilbakevist, idet 4 brødre som var tilstede, kunde bevidne, at han hadde artet sig langt anderledes i den senere tid, enn den tid hvorunder brevene blev skrevet. Og når forutsetningene var ændret, så blev alt ændret. Han medga punkt for punkt, inntil det hele var medgitt, dog kunde jeg ikke merke det minste tegn til anger over at han hadde gjort noget galt. Jeg forstod ham sådan, at han hadde fuldt op av feil, men noget specielt var det ikke. Jeg gjorde ham opmerksom på forskjellen mellem tjenestefeilgrep og personlige ufuldkommenheter, som vi alle har. Han svarte ikke på det.

Sa til slutt, at vi fikk prøve, hvordan det nu gikk. Annet var der heller ikke foreløbig å gjøre. Det forstod vistnok alle de andre også. Så vil da tiden vise hvordan det går. Br. R. har ihvertfall fått noget å tenke på, samtidig som han er mer åpenbar for alle de andre. Dette gjør, at han har mistet en hel del av sin makt. Dog skal det sies, at han er slu som menneske, og at det er ikke godt for vennerne deroppe å klare ham, hvis han ikke viser gudsfrykt. Såvidt jeg forstod av Kronstad, så får han heller ikke hjemme nogen motsigelse. Fortalte dem alle på brødremøtet hvor galt det gikk Irvingo, fordi han ikke fikk passe motstand på felter, hvor han løp over streken. Hans hustru syntes alt hvad han gjorde var vel gjort.

Så til slutt kjærlig hilsen fra din bror