Pinsestevnet

er nå vel overstått, og jeg tror det ble oss alle til velsignelse. Antar det til dette stevne kom omtrent det samme antall som under påskestevnet.

Vi har alle en sterk følelse av at det er nødvendig å komme sammen, og det er jo et bevis på kjærlighet; når man år om annet drages sammen til stevner. Også det gamle Israel hadde sine stevner, når de i flokk og følge drog opp til Jerusalem under de store høytider. Hvor kjærligheten blir kald, der mister man lysten til å komme sammen. Gud selv hadde ordnet med høytidene, og jo mer gudsfrykt det var blant folket, desto mer gledet man seg til disse store stevner. Likeså i dag. Hvor de kristne er lunkne og kalde, der skal man så visst ikke ha meget trang til å komme sammen. Du som var fraværende uten særskilt god grunn, husk på å møte neste gang, selv om du føler deg kald og uopplagt. Du kan nemlig igjen bli oppvarmet.