Bededagsstevnet.

Tror vi alle fikk rikt utbytte av stevnet. Der har i den senere tid vært så mange stevner på forskjellige kanter, så vi blev glade ved at der allikevel kom så mange folk. Br. E. Skogsrud med sine tre voksne barn var tilstede. De danner en meget god kvartett, og de sparte sig ikke. Br. Edw. Johnson, som har tjenestegjort som musiker i den amerikanske armé i ca. 30 år, var også med. Gud har på en underlig måte sendt utmerkede musikalske krefter i vår midte. Vi har ikke engang hat forstand på å søke efter god musikk og sang, da vi utelukkende har lagt vinn på å tale Guds ord. Men Gud som vet hvad der trenges i en menighet, han har hat omsorg for det hele. Ham gir vi derfor æren for alt.

Vi hadde som sedvanlig møter formiddag og eftermiddag samt musikk og samtaler til langt utover den tid, da man pleier å sove. Lørdag fra kl. 22.30 til 23.00 hadde br. Aslaksen samlet de unge brødre i spisesalen til «teologisk embedseksamen», som han kaldte det. Alle hadde papir og blyant, og så skulde de på en halv time skrive ned alt hvad de hadde å si om «dom». Senere i bladet vil da enhver kunne lese under overskriften «Dom» det som blev ansett for å være best.

Det er godt for brødre å bo tilsammen, og det er velsignet å få møtes under stevnene. Ja, det er godt bare å se hverandre, selv om der ikke blev sagt noget. Men nu til vidnesbyrdene:

J. O. S. Hebr. 9, 11-14. Der er tilkommende goder å gå inn i. Ved å følge vår Mester kommer vi til forståelse av saker og ting, som ikke er av denne verden, ting som vi aldri før har hat anelse om.

Det var Faderens sak å føre Sønnen inn i de tilkommende goder. Sønnen kunde ikke gjøre noget av sig selv. Av kjærlighet til Jesus Kristus søker vi nu å bli ham så lik som mulig. Den som gjør noget av kjærlighet, blir ikke til anstøt. 1. Joh. 2, 10. Vi kan heller ikke gjøre noget av oss selv. Det Faderen gjorde, det gjorde Sønnen likeså. Det var kjærligheten som drev ham. Men de egyptiske trollmenn søkte å efterligne Moses, fordi de vilde være likeså store og gode som han. Men vår sak blir det å efterligne Jesus, fordi vi elsker ham og fordi vi forstår et sådant liv er verd å leve. Han søkte kun Faderens ære; men trollmennene søkte sin egen ære. Den som gjør noget av sig selv for å bli anset, han søker ikke Guds vilje og ære. Likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv. Og han har liv i sig selv for å gjøre oss levende; ti han gjør levende hvem han vil.

Livet nærmer sig oss ved tukten, ta derfor vare på den; ti den er ditt liv. Ordet dømmer, tukter, formaner og gjør levende. La oss derfor sitte med åpne hjerter og ører!

Målet er altså å få liv i sig selv. Men hvorledes fikk Sønnen liv i sig selv? Jo, ved å gå ned i selverkjennelse om det menneskelige, han for vår skyld hadde iført sig. Dette førte ham like inn i døden, og så kom livet. Han led døden efter kjødet og blev gjort levende efter ånden. Menneskesønnen optok kampen mot sitt eget kjød og fordømte således synden i kjødet. Rom. 8, 3. Han gikk korsets vei, og på denne vei vinner også vi seier. Satan fikk ikke sin vilje utført i Jesu kjød, og nu har han gitt sitt kjød for verdens liv, forat Satan også skal miste herredømmet over vårt kjød.

Det var så på Jesu tid, at kun få vilde følge ham. Kjødet, som søker sitt eget, vilde ikke slippe sitt bytte. Og da Jesus vidnet om å slippe alt i denne verden, så blev de høilig forarget og forlangte Barrabas løs.

Å følge Jesus slik som han har banet veien, betyr et korsfestet liv, tvers gjennem kjød og stikk mot all egenvilje. Det blev ikke tålt den gang, og det blir ikke tålt nu.

Nu hadde vel også den første pakt et forreste telt, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene. Dette kaldes det hellige. Gud hadde befalt Moses å gjøre efter alt det som blev vist ham på berget. Og da loven er en skygge av de tilkommende goder, så finner vi igjen i virkeligheten både det hellige og det aller helligste, både det forreste telt og det annet forheng. Den som slår sig til ro i det forreste telt og ikke trenger sig frem med makt, kommer aldri inn i det annet telt, det aller helligste. Han blir stående ved telttjenesten, syndernes forlatelse, lysestaken og skuebrødene.

Det annet forheng er et korsfestet liv. Gjennem dette forheng har Jesus banet veien ved kors og død over det sjeliske menneske. Bak det annet forheng er et røkoffer-alter av gull, paktens ark, hvori var en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret, og paktens tavler.

Skuebrødene i det forreste telt var bakt av mennesker, mens mannaen i det annet telt var fra himlen. Dette betegner tale fra jorden og tale fra himlen. I det forreste telt er man ennu ikke død for lystene i kjødet. Men ved å trenge inn bak det annet forheng blir Jesu død virksom i vårt dødelige kjød. Arons blomstrende stav finnes der. Derfra utgår ledelsen. Likeså paktens tavler, Guds Ord. Den nye pakt fører oss inn i det Aller Helligste, og for denne pakt er Jesus mellemmann. Vi har en stor yppersteprest for de tilkommende goder, og vi fødes efterhvert inn i den tilkommende verden. Satan vil hindre oss; men vi makter i Guds kraft å trenge oss frem. Ved tro treder vi lystene og dermed Satan under våre føtter. Om nogen ikke seirer, da er det fordi falske ånder har tilknytningspunkter i ditt hjerte. Den som bekjenner Kristus åpenbart i kjød, er av Gud, fordi han har Guds kunnskap om veien gjennem kjødet, og han forstår forlikelsen i hans kjøds legeme ved døden. Av samme årsak går vi ved tro inn til hvilen. Der er indre bud som må troes og holdes, for å komme inn gjennem forhenget til en dypere hvile.