Påskestevnet.

Vi bad Gud velsigne vort stevne, og det gjorde han også rikelig. Al ære til ham som utdeler gode gaver i så rikelig mål over både onde og gode, dog især over dem som påkalder hans hellige navn.

Lokalet rummer etpar hundrede mennesker, og det var stuvende fuldt. Dog, det var ikke på langt nær det væsentlige, men Guds Ånd fyldte rummet, og det gjorde utslaget. Mellem møtene for voksne holdt vi barnemøter. Og når Guds Ånd begyndte at virke på dem, ropte de til Gud om frelse, og de blev bønhørt, ti hele benkeraderne med små barn overgav sig til Gud, hvilket de voksne under gråt og bøn var vidne til. Fra fremmede steder tok vennerne barna med, da de hadde hørt om barnevækkelsen på Horten. Br. Karl Martinsen som av Gud har fåt en særskilt nåde til at stelle med barn var sterkt optat, og det var de herligste arbeidsdage han hadde oplevet. Mange småbarn reiste hjem lykkelig og glade. Det er underlig at se hvor musikalske disse små kan være, og de sang og spilte så det var en lyst at høre. Neppe kunde musikken i Davids dage været skjønnere.

Bedre underholdning end på dette påskestevne behøver intet menneske, for der er begavelser av alle mulige slags, og når Guds ånd leder det hele, da er der en skjønhet og harmoni uten like, så den store forsamling lo og gråt, så man neppe kunde skjelne lyden mellem gråt og latter. Læs Esras 3, 11-13.

Når Gud velsigner sådan, da blir vi små i vore egne øine; ti vi forstår at dette er Herren. Det er kræfter som ikke er av denne verden.

Vi fikk anledning til at hilse på venner fra Danmark, Bergen, Hallingdal, Kristiansand og forøvrig fra de nærmeste byer.

Vidnesbyrdene gikk nærmest ut på inderlig taknemlighet til Gud for al hans godhet. Ordet var frit, så der var mange som fik anledning til at prise Herren. Rørende var det at se br. Schinnes fra Drammen stå frem offentlig og love Herren, fordi hans barn var blit frelst under stevnet.

Vor kjære gamle broder Halvorsen fra Oslo (en gammel sjømand), som går rundt og besøker syke, forstod på en slående måte at sætte liv og fart i forsamlingen ved at fortælle om sine mange oplevelser og Guds underlige hjelp – ikke på sjøen, men nu i Oslo, efterat Gud hadde grepet ham for alvor. Likeså var det kjært at høre flere brødre fra Fr.stad, som nu nylig er blit løst fra sine halses bånd under br. Aslaksens møter derborte.

Så går vi da håpefuldt pinsestevnet imøte; Bed meget for det; for vi vet av erfaring at Gud hører bønner. Bed i lønkamret for stevnet, at Gud må frelse og vekke både barn og voksne, at han må gi sit folk lys og gi nåde og kraft til alle fortrykte, som er oprigtige av hjertet. Bed om at disse lærdomme om «korsfæstet med Kristus» må bli viden kjendt, så alle Kristi korses fiender må tape motet ganske og aldeles, når de ser Herrens frelse og hører hans lovsang og pris langt borte.

Jo, vi tror på en underlig tid, og vi vet at vor tro ikke skal beskjemmes. Enhver som har en gnist av tro og håp i sit liv bør være med i disse Herrens krige. Halte, krøblinger, de som er trykket av gjæld, de som er satt tilside i forsamlingerne, fordi de ingen anseelse har, de som er kuet og elendige av alle slags bør stå op og si:

En helt er jeg. 1. Samuel 22, 2.

Halleluja.

Vel møtt til pinsestevne.