Takk for ditt kjære brev, som var det første til mig, mottatt idag. Det gleder mig at I har det godt i Drøbak og at kjærligheten får råde. Det sies om Johannes at når han var gammel og blev båret til menighetene, sa: Mine barn elsk hverandre!!! Kortere og greiere kunde han ikke få sagt det. Kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder. Jeg skriver om dette til dig, kjære bror, fordi jeg tror du vil ha din aller største styrke i «kjærligheten». Den er en bærende, utviklende og fremadførende kraft. Grip den til evig eie; for den blir ved, når tro og håp forgår. Kjærligheten opbygger, mens dens motsetning «ukjærligheten» nedbryter.

Gud har gitt dig et godt sinnelag og en god stilling i sin menighet. Vær derfor takknemlig – og i Herrens frykt gi ham tilbake med renter, hvad du har mottatt fra ham. For alt vårt er hans, likesom alt hans er vårt i kjærligheten, som er Gud selv. Vår personlige utvikling, og all den frukt vi kan bære ved Ånden, den er Faderen til glede og ære. Men da «kjærligheten» som jo er Faderen, ikke søker sitt, så kommer det oss til gode – ikke i oss selv og for oss selv, men i ham. Alt godt kommer ovenfra, fra lysenes Fader, men alt ondt kommer nedenfra, gjennem kjødets sanser. Velg da det ovenfra, og død det nedenfra, så passer du vekten godt og vil selv aldri bli funnet for lett, da det er det ovenfra som veier noe.

Hils din hustru og vennene.

Vær selv kjærlig hilset fra din hengivne bror