Visdom og dårskap.

Når man for første gang træffer en mand, hvem kan si om han er en dåre eller om han er vis? Det mest sandsynlige er, at han er et gjennemsnits-menneske. Dåren kjendes snart på sin snakkesalighet, han skynder sig med at få tømt sit hjerte; ti han tror selv, at alt det han bærer i sit skjød er guld, som enhver må annamme. Intet menneske er i sig selv en dåre, men man blir en dåre, fordi man lar sig dåre. Selvbeundring er en slagen vei til dårskap, derfor er det den første vei til visdom at lære sin egen dårlighet at kjende. Visdom blir altså dette at kjende dårskap som idel galskap. Man gjennemsyres av det man beundrer, enten det nu er av visdom eller dårskap, og efter dette får man navn av at være vis eller en dåre. Visdommen færdes i det skjulte og må opletes, derfor er den litet kjendt og påaktet. Dårskapen oplater sin mund på enhver høide, og der er nok av dem som beundrer den. Visdommen synes svak og forkastelig i verdens øine, fordi den nødvendigvis kun findes i forbindelse med gudsfrykt. Derfor, da en hel hær omringet en stad kunde en vis og fattig mand redde den, trods ikke en eneste hadde lagt merke til denne mand.

Guds kundskap er ikke det samme som visdom, men oplevet troskap i Guds lys og kundskap er visdom. Gudsfrykt fører altså til visdom. Visdommen er moder til den fagre kjærlighet. Visdommen elsker alt og alle, fordi den er alle tings ophav. Derfor er også Jesus kaldt «Ordet», ved hvem og til hvem alt er skapt. Han er også kaldt Kristus, Guds visdom. Visdommen gjør alle ting rett, fordi den vet rett tid og sted. Dårskapen vet hverken tid eller sted. Visdommen må søkes, og findes lettelig av dem som søker den. Motsætningen av dårskap er visdom; og da dårskapen lar sig både høre og se alle vegne, taler visdommen sit skjulte sprog og blotter dårskapen som idel galskap. Nogen siger, hvorledes? Det blir din egen sak at finde ut!

Zirak sier at visdommens Ånd er fin, letbevægelig, ren. Den ransaker alt og går fra slekt til slekt over i hellige og rene sjæle. Den som søker visdom skal formindske sine bestillinger; ti den er langt borte fra havesyke og vindes ved beleilig fritid.

Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han derom til Gud, han som giver alle villig og uten onde ord, og den skal gives ham. Jacob 1, 5.