Hvor er deres tro?

Luk. 8, 24-25: «Da gikk de til ham og vekket ham opp og sa: Mester! Mester! vi går under! Men han stod opp og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikkstille. Og han sa til dem: Hvor er deres tro?»

Hvor er deres tro? Det var umiddelbart og direkte det første spørsmålet Jesus stilte da disiplene kom inn i en storm og var i uro. Det spørsmålet kan også stilles til meg når jeg befinner meg i alle slags forhold og prøvelser. Hvor er min tro? Har jeg da en klippefast tro på Guds veiledning og vei i alt, tror jeg da at alle ting kan tjene meg til gode, tror jeg da at Guds ord kan gjøre en gjerning i meg.

Da Jesus gikk sammen med Emmaus-pilegrimene, talte han om «dere dårer», om deres treghet og vantro i forhold til det som hadde skjedd. Luk. 24, 25-26: «Da sa han til dem: Dere dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.

Jesus ga dem syn for hva trengsler er ment for, nemlig at vi gjennom lidelse skal komme til hans herlighet. Han knyttet tankene deres til Guds ord og Guds plan. Guds plan for mitt liv er at jeg kan komme til herlighet gjennom lidelse. At ordet kan bli virksom i meg og at jeg ved troens lydighet kan få del i Jesu liv. Gjennom tro og mange trengsler går vi inn i Guds rike.

Når jeg kommer i trengsler, da kan det lett komme treghet inn i meg. Da kan lett menneskelige tanker med hvorfor-spørsmål komme inn. Da kan jeg la tid og anledninger gå forbi. Hvor er da min tro? Jeg trenger at mine tanker og mitt sinn skulle bli opplyst. Jeg kan bekjempe denne tregheten ved å binde tankene mine direkte ved tro til Guds ord.

Hebr. 4, 2-3: «For det glade budskap er og forkynt oss, likesom for hine; men ordet som de hørte, blev dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det. For vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen.»

Vi er kalt til å gå inn i hans herlighet og hans hvile. For at jeg skal kunne gå inn i hvilen, må jeg smelte sammen med Guds ord ved tro. Da kan jeg gå inn i hans hvile og hans herlighet. Ved troen på Guds ord og hans kraft, kan ordet gjøre en gjerning i meg. Ved troen kan jeg smelte sammen med ord som for eksempel: «Vær ikke bekymret for deres liv» og «Kast all deres sorg på ham! For Han har omsorg for dere.» Da handler det om at jeg ikke skal være treg og ikke la tiden og mulighetene gå forbi i vantro, men ha direkte en levende tro på Guds ord og hans kraft. Da kan jeg ved troens lydighet få del i Jesu liv og hans herlighet. Da går jeg inn i hvilen.