Innhold og form

Noe som er veldig lett er å miste innholdet, men beholde formen. Og innholdet kommer ved å fornekte seg selv! Her kan man nok nekte seg det ene og det andre, men likevel uten å fornekte seg selv. Det som er etter min egen smak gjør jeg. Esek. 33, 30-33. Men ikke det som ikke er etter min smak – altså jeg fornekter ikke meg selv.

Sardes-engelen var død, men så levende ut. Han hadde mistet innholdet, men bevart den utvendige formen. Åp. 3, 1. Samme var det med Laodikea-engelen. Han var blitt lunken, han vurderte seg selv til å være rik, men det var når han så på formen. Hadde han satt søkelys på innholdet, så hadde han vurdert det totalt annerledes. Innholdet – eller man kan si selve saken – var jo å høre Jesu røst og gjøre hans vilje. Og det gir jo en slags form, men i det øyeblikket jeg fokuserer på formen, så seiler innholdet sin egen sjø. Så mister man innholdet og det ender opp med hykleri. Og det var jo det Jesus advarte så kraftig mot.

Og fariseerne hadde mistet innholdet, men bevart formen så til de grader at man skulle tro de selv så ironien. Men nei, formen var blitt deres gud, så ingen måtte plukke på den. Men innholdet var borte. Og det er lett å vurdere dem i et historisk perspektiv og med Jesu ord om dem, og så tenke at de måtte være dumme. Men de var nok ikke dumme sånn menneskelig talt. Men de var blitt lurt av vår motstander, djevelen.

Og i sanntid, i mine forhold, så skal det «skarp seiling» til for ikke å tape innholdet. Men det er heldigvis mulig hvis jeg bevares i en brennende varm kjærlighet til Jesus! Takk og lov for det! Men man erfarer at det krever fullt fokus og overgivelse og refokusering hver dag: Å høre hans røst og gjøre hans vilje, og å fornekte seg selv.